Lollo er en sjiraff som ble født i Afrika. Der bodde hun på gressletten sammen med familien sin og en flokk med andre sjiraffer. De pleide å gå turer, løpe om kapp og spise løv fra tretoppene sammen. Lollo var ikke helt som de andre sjiraffene - hun ville nemlig utforske verden og elsket å danse. Lollo tenkte ofte på om det gikk an å hoppe opp på et løvblad, eller en sky, og fly av gårde på et eventyr. Hun ville så gjerne dra på eventyr.
En dag så Lollo en kano flyte forbi i vannet. Hun tenkte at den kanskje kunne ta henne med på et eventyr. Lollo hoppet opp i kanoen, som begynte som å gynge fra side til side. “Hva gjør du, Lollo?”, ropte de andre sjiraffene bekymret, “sjiraffer kan jo ikke svømme!”. Lollo danset rundt i kanoen for å stoppe gyngingen, mens solen sakte gikk ned og hun forsvant inn i horisonten.
Neste dag våknet Lollo i kanoen av et sterkt lys og en sjøkaptein som hjalp henne om bord på fartøyet sitt. Der fikk Lollo en salat, litt blåbær og en plass å sove.
Neste morgen da Lollo våknet var hun uthvilt og klar for eventyr. Hun begynte å leke med en masse barn og danset rundt med dem hele dagen lang. Sjøkapteinen så hvor glad Lollo var, og fortalte at han skulle hjelpe henne med å komme seg til et hotell med en stor dansescene så snart de kom seg til land.
På hotellet fantes det riktignok en stor scene og der skulle det være en dansekonkurranse. Lollo stilte opp i konkurransen – og hun vant førsteplassen! Premien var en fin oransje kjole som hun tok på seg med en gang.
Med sitt nye hjem på hotellet og en ny fin kjole, så var det bare en venn Lollo kjente at hun savnet.
En dag da Lollo hilset på alle de nye og glade ansiktene som kom til hotellet, la hun merke til en bjørn sittende i skyggen. Hun gikk frem og spurte hva han het. “Jeg heter Bernie. Hva heter du?” spurte Bernie Lollo.
Lollo fortalte alt om seg selv og sitt eventyr til Bernie. Hun fortalte om Afrika, sjiraffene, kanoen, fartøyet og dansekonkurransen. “Men du da Bernie, hvordan kom du deg hit?” spurte Lollo.
Bernie lente seg tilbake og lukket øynene et lite sekund. “Alt begynte langt opp i de nordlige delene av Europa...
Da Bernie var liten bodde han i en grotte sammen med sin mamma og to brødre. Ettersom de var bjørner gikk de i hi og sov seg igjennom hele vinteren. “Å sove er kjedelig, man går jo glipp av så mye!” syntes Bernie.
Bernie ville ha sol og varme. Han bestemte seg for å gå ut i skogen for å se om han kunne finne frem til solens land. “Du må gå langt sørover for å kjenne varmen” sa en eldre bjørn som Bernie traff på i skogen. Bernie visste at reisen kom til å bli lang. Han sa hadet til sin mamma og to brødre, og bega seg ut på veien.
Det begynte å bli sent og Bernie var mørkeredd. “Jeg må være modig for å komme sørover” sa han til seg selv. Mens solen gikk ned og natten kom, fortsatte Bernie å gå. Plutselig hørte han en ulende ugle.“Hvor er du på vei?” spurte uglen. “Jeg skal sørover” forklarte Bernie. “Det begynner å bli sent. Hvil deg litt under treet mitt, så hjelper jeg deg i morgen” sa uglen. Bernie satte seg ned mot treet og det gikk ikke lang tid før øyelokkene kjentes tunge og han sovnet.
Neste dag fulgte Bernie uglen som skulle fly sørover. For å ta seg sørover krevdes det en stor fugl som kunne bære en stor bjørn som Bernie.
Bernie gikk igjennom en skog og over en vei og der, der på andre siden så han de. Kjempefuglene som mammaen hans pleide å kalle for fly. Vel inne på flyet satte han seg ned i en stol og gjemte seg under et teppe. “Her får du litt klær slik at du slipper å fryse” sa flyvertinnene. Bernie tok på seg klærne og tittet ut gjennom vinduet. Der ute fantes skyene og langt, langt unna kunne han også se solens land.
Flyet landet, men hvor skulle Bernie ta veien nå? Han fulgte etter en familie og havnet på en buss. “Vi skal til et hotell rett ved stranden” sa sjåføren. “Oi, så spennende!” tenkte Bernie.
Da bussen var fremme, gikk Bernie og de andre passasjerene av. Bernie visste ikke riktig hvor han skulle gå nå, så han satte seg i skyggen under et tre.
“Og det var slik jeg traff deg” sa Bernie til Lollo. “Så spennende eventyr” syntes Lollo. “Jeg syntes at vi skal være venner. Bestevenner!” fortsatte hun.
Bernie ble kjempeglad. Han hadde også savnet å ha en venn helt siden han forlot familien sin. “Bestevenner for alltid” sa Bernie og tok Lollos hånd. Så begynte de å spasere mot hotellet der de begge skulle bo.
Lollo viste Bernie rundt på hotellet. “Her bor vi, her kan vi spise mat, og der nede er stranden” sa Lollo. “Og best av alt, her er den store scenen!” sa Lollo blidt og hoppet opp på den. “Kom Bernie, så danser vi!”. Bernie begynte å følge Lollos dansesteg.
“Vi er bestevenner og vi bor i solens land, hvem kan vi være? Lollo & Bernie!” sang de høyt sammen. Så levde Lollo & Bernie lykkelig i alle sine dager i solens land.
